Frisklivssentralen

Frisklivssentralen

Postet av Aktiv Bedrift den 11. Des 2012

Behovet for etablering av frisklivssentraler som et tilbud i kommunehelsetjenesten er tydelig. De såkalte livsstilssykdommene er et økende problem for folkehelsen.

Frisklivssentralen er ett kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging til å endre levevaner. Hovedfokus er innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Tilbudet har til hensikt å fremme helse og forebygge sykdom.

Frisklivssentraler som forebygger
På frisklivssentralene får deltakerne et vennlig dytt på veien til å endre levevaner. Tilbudet er en del av kommunehelsetjenesten og skal tilby individuell veiledning og motivasjonssamtale og gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Nå har omtrent 100 av landets kommuner etablert frisklivssentral. (www.helsedirektoratet.no)

- Man trenger ikke å være syk og ha fått henvisning fra lege for å være deltaker på en frisklivssentral. Hovedmålet for oss er å få ned sykefraværet og eventuelt nå de som faller utenom systemet, sier ergoterapeut og frisklivskoordinator Daniel Andreassen i Vestvågøy kommune. Sammen med seg på laget har han kollega Terese Ingebrigtsen.

- Målet vårt er at deltakerne skal bli mer fysisk aktive i hverdagen. Mer regelmessig trening vil gi en forbedret helsesituasjon både på kort og lang sikt, sier Daniel.

Å endre folks levevaner er imidlertid ikke enkelt. Men, for de fleste teller legens oppfatning mye, og en beskjed om at man er i faresonen for hjerte—og karsykdommer eller har diabetes eller høyt blodtrykk, er for mange en god motivator for et sunnere liv. Mange av deltakerne er derfor henvist på grønn resept. Den grønne resepten kan innebære at pasienten blir henvist til en frisklivssentral for å gjennomføre et treningsopplegg. Den grønne resepten skal være et forpliktende opplegg både for pasienten og for legen.

Effektiv utholdenhetstrening
- Har du tatt litt vann på pulsbeltet nå? Terese vender blikket mot Bernt før oppstart.
- Ingen fare, humrer Bernt tilbake - det blir fort vått!

Hver tirsdag og torsdag er det intervalltrening opp Haugheia på Gravdal i Vestvågøy kommune. Her kjører de 4x4 intervaller. Etter oppvarmingen er det felles start nede ved veien. Daniel holder styr på tiden som er fire minutter. Deltakerne utfører intervallene i sitt eget tempo, enten det er rask gange eller jogging. Når de fire minuttene er gått blåser Daniel i fløyta si og alle stopper. De fleste lager et merke i grusen for å se hvor langt de kom, og målet er å nå dette eller lengre de neste tre gangene.

- Fordelen med dette er at de konkurrerer med seg selv, forteller Daniel.


Teksten fortsetter under bildene

Fellesstart ved veien.


Motbakkeløp er mer skånsomt for beina.


4 minutter er gått og dette markerer Daniel ved å blåse i fløyta.

En av de som vil påstå at deltakelsen i Frisklivssentralen har skapt et nytt liv for henne er Jorunn Skjerpan. Det var gjennom lokalavisen at hun hadde lest om 4x4 intervallene i hjemkommunen.

- Jeg møtte bare opp en dag de skulle ha intervalltrening og snakket med Daniel som ledet prosjektet. Så var jeg i gang, sier Jorunn.

Jorunn var på sin første fjelltopp etter fylte 61 år.

Dette var høsten 2009. Høsten 2010 skaffet hun seg resept, noe som gjorde at hun fikk bedre oppfølging og 6 forelesninger som hører til ordningen. Jorunn kan bekrefte den gode oppfølgingen fra Frisklivssentralen når det gjelder fravær - da tar Daniel kontakt.

Jorunn slet med både overvekt og Fibromylagi, men la om kosten og begynte å spise hver 3-4 time. De første seks månedene trente hun 7 dager i uka, noe som ble nærmere 18-20 timer.

- Jeg begynte å gå ned i vekt og kunne bevege meg uten de store smertene i ryggen som jeg hadde tidligere, sier en fornøyd Jorunn.

Tidligere måtte Jorunn ha 5 pauser da hun skulle gå tur i området bak huset sitt, opp til Lindalsvannet som ligger 1 kilometer opp i heia. I dag trenger hun ingen. Og eventuelle pauser hun gjør på lengre fjellturer skyldes i dag ikke ryggen.

Men Jorunn understreker at du må trene i ditt eget tempo for det er din kropp.

- Vi er veldig forskjellige, så derfor kan vi ikke se på hva andre klarer.

Hun oppfordrer andre til å ta kontakt med Frisklivssentralen. Selv ser hun for seg flere år framover med denne treningsformen. Hun mener at man må i alle fall tørre å prøve, og har en klar beskjed:

-Alt er bedre enn ingenting!

Jorunn markerer et strek i bakken og målet er å nå til samme plass.

Hvis du greier å gå i 4 minutter, kan du trene intervalltrening. Motbakkeintervaller er også skånsomt for beina i langt større grad enn flatløp. Noen kan i starten få litt stive legger, men dette gir seg etter noen få treningsøkter.

- Hva har du nå?, spør Terese og henviser til pulsklokka på Ann-Katrin sin venstre arm.
- 162 kommer det tilbake, lett andpusten.
- Flott! Kom igjen, du klarer mer motiverer Therese.


Daniel og Terese kan fortelle at de ser stor forskjell på tiden før og etter at de tok i bruk pulsbelte og klokke til deltakerne.

- Folk presser seg mye mer nå og det er utrolig artig å se at en pulsklokke kan bidra til dette, konkluderer Daniel.


Utdeling av pulsklokker

Fordelen med å bruke pulsklokke er at du får en kontinuerlig tilbakemelding på din treningsintensitet, og det hjelper deg derfor med å regulere fart og tempo etter hva som er formålet med treningsøkten.

- Det gjelder å ta i nok slik at treningen blir effektiv, men ikke mer enn at man klarer å gjennomføre økten med stil, sier Daniel.


Aldri for sent

Motivasjonssamtalene i begynnelsen legger føringen for hvordan endringen skal skje. De to ergoterapeutene presiserer at de er veiledere, ikke rådgivere. Forskjellen mener de ligger i at de kommer ikke med et fast program som hver enkelt skal gjennomføre, men de veileder dem til å lage sine egne mål. Små mål som til slutt blir mange mål. Frisklivssentralen gjennomfører både på våren og høsten et Bra Mat kurs. Kurskonseptet går over fem kurskvelder på cirka to timer over en periode på tre måneder.

- Vår oppgave har vært mye å skape forståelse av selve treningen. Hvordan man skal trene. Og ikke minst dette med kosthold. Vi har hatt innom pasienter som bare ved å legge om på kostholdet har gått ned 15-20 kilo. Og det er altså kun ved å endre på matvanene sine, forteller Terese.

Frisklivssentralens team i Vestvågøy kan gi flere eksempler på at det aldri er for sent å begynne å trene. Folk som størsteparten av sitt liv har vært inaktive ser at det fungerer.

- Dessverre er det slik at noen tror at formen og leddene automatisk skal svikte fordi man blir eldre. Men slik er det ikke. Ikke hvis man gjør noe for å forebygge dette. Det er det alt handler om. Forebygging, slår Daniel fast.

En norsk 40-åring veier i dag fem kg mer enn en 40-åring gjorde rundt 1985. Over halvparten av norske 40-45-åringer er overvektige når vi legger Verdens helse-organisasjons (WHO) definisjon til grunn. Økning i overvekt og fedme sees over hele verden. (Folkehelseinstituttet)

- Sliter man med fedmeproblem er ikke saken nødvendigvis hvor mange buksestørrelser man går ned, men kanskje det at man kan leke og være aktiv med barnebarna. Det at man kan være mer tilstede. Man får en mestringsfølelse som gir selvtillit, sier Daniel bestemt.

Teksten fortsetter under bildene

Vebjørg tok oppvarmingen ved å sykle til dagens intervalltrening


Ergoterapeut Terese Ingebrigtsen oppfordrer alle til å drikke godt i solsteiken


Uttøyingen markerer avsluttingen på økta.


Bassengtrening



Bruce Springsteen med Down by the river kommer ut av Daniel sin cd-spiller. Det er riktig nok vann der vi er, men dagens gruppetrening befinner seg innendørs i Leknes svømmehall.

14 damer står klare i bassenget for å gjennomføre en time med vanngymnastikk. På et platå som strekker seg langs hele kanten ved den grunne delen av bassenget stiller Frisklivskoordinatoren seg opp for å vise deltakerne hvordan de skal utføre øvelsene.

Dagens program består av 4 poster hvor deltakerne har 60 sekunder på hver post, og 30 sekunder pause - akkurat nok til å forflytte seg til neste post før det er på han igjen.



Men man kan trene kondisjon, bevegelighet og styrke i vann som på land.
- Fordelen er at bassengtrening belaster kroppen lite, sier Daniel.

De som deltar gjennom grønnresept-ordningen er der i 12 uker. Disse får oppfølging hver uke og dukker de ikke opp uten å ha gitt beskjed tar Frisklivssentralen kontakt med dem. De som er med på "frivillig" grunnlag kommer og går som de vil.

- Dette er et veldig rimelig treningstilbud hvor et medlemskap et halvt år i vår kommune ligger på 300 kroner.



Utfordringer på løpende bånd

Utfordringene ved Frisklivssentralen lå mye i oppstartfasen. Man skulle få tilbudet kjent og markedsføre det godt nok. Det skal også en tilvenningsperiode i forhold til samarbeidet med fastlegene, og bevilgningene må selvfølgelig være tilstede.
- Før var det fylkesbasert, men nå er det et kommunalt ansvar. Derfor må kommunene være villige til å satse på dette, sier Daniel med en bestemt tone.

Men den største utfordringen er i følge Daniel og få ut kunnskapen til folk om viktigheten ved en sterk og sunn kropp!



Forebygging
- Jeg tror at i framtiden kommer dette med forebygging til å bety veldig mye. Tenk hvor mye ressurser man kan spare på å holde folk i arbeid og noen år unna sykehjemsplasser, sier Daniel.

Etter at deltakerne har hatt sin periode hos Frisklivssentralen er målet at de skal fortsette treningen på egenhånd. Noen melder seg inn på treningssentre eller benytter naturen aktivt.

Verken Daniel eller Terese føler at det er vanskelig å skrive vurdering tilbake til fastlegen etter endt reseptperiode. Tilbakemelding til legen er basert på samtale mellom deltakerne og Frisklivssentralen, subjektiv oppfatning av egen helse og noen fastlagte fysiske tester som skal bestås.


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Powered by: Bloc